Bananmannen

Puh, ENDELIG hjemme! Jeg hater virkelig å ta buss, og jeg har vent meg til å takle litt av hvert iløpet av årene jeg har tatt buss til pappa. Ved siden av meg har det sotte alt fra skravlete gamle damer til menn som hvisker i telefonen om tjuvgodset i hagen, og som tror de kan si hva som helst bare fordi jeg har øretelefonene på meg. Men neida, jeg hører alt sammen! I dag opplevde jeg noe heeeelt nytt.
Ved siden av meg satt en mann på rundt 25år som egentlig virka helt normal. Jeg plugga i øreproppene på ipoden og prøvde å sove, men plutselig kjente jeg noe komme borti nesa mi, og da jeg åpnet øynene stirra jeg rett i en gul banan. Sidemannen viftet med den og gapte med munnen for å vise hva jeg måtte gjøre, også sa han " SPIS!". Haha, sært. Først takka jeg nei og sa jeg ikke var særlig sulten, men så fant jeg ut at han nesten ikke kunne norsk, og jeg ble så satt ut at jeg tilslutt tok imot. Etter å ha tvingt den ned, rotet han rundt i sekken sin og trakk opp ENDA EN. Jeg satte på ipoden igjen, lukket øynene og håpet inderlig han skulle tro jeg sov, men akkurat da gikk den tom for batteri! Er det mulig å være så uheldig! Så jeg ble sittende med øreproppene på meg og med øynene igjen i en halvtime før jeg turte å spille våken. Og imens var jeg sikker på at jeg var blitt forgiftet og jeg ventet bare på å plutselig besvime eller noe. Hvorfor ellers var det så utrolig viktig for han å gi meg bananen da? haha,hysteriske meg..



Menmen, kanskje han bare rett og slett prøvde å være hyggelig!

Hvordan hadde DU reagert?

-ÅseM

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

duvetde3

duvetde3

16, Kristiansand

Norske blogger

Hva ønsker du mer av på bloggen?

View Results
Create a Blog Poll

Kategorier

Arkiv

hits